Etter post
Verden, som vi lever i, er dypest sett uforståelig. Den er et mysterium. Alt rundt oss er altså et mysterium. Naturvitenskapen undersøker den fysiske virkeligheten, dens deler og hvordan disse fungerer sammen. Det sekulære prosjekt har vært nødvendig for å avdogmatisere menneskets opplevelse av verden. Men den moderne tids holdning, dens intellektuelle og kritisk analytiske rasjonalitet, er selv blitt et dogme som står i veien for en åpen utforskning av muligheter. Den utelukker og er blind for det dens paradigme ikke aksepterer som virkelig.
Jeg forsøker å synliggjøre et mulig felt som ligger utenfor det som anses som virkelig utfra et sekulært synspunkt. Likevel, det sekulære må aksepteres som en basis og utgangspunkt for denne undersøkelsen. Det moderne er ikke en blindvei, men tvert imot en nødvendighet for å komme videre. En grunnleggende kunnskap og mulighet til stabil utnyttelse av det materielle er mer eller mindre etablert. Kun utvikling innenfor det materielle felt gir ikke lenger mening. Følelsen av tomhet og meningsløshet i vår tid er symptomer som krever en løsning. Dette limbo blir dermed et åpent rom, hvor nye muligheter kan utforskes og erfares.
Gjennom kunsten ønsker jeg å skape konfrontasjoner mellom menneske og verden som øker bevisstheten om hva verden kan være mer enn det snevre materialistiske synet som råder samtiden. Paradokset med kunst er at man må formidle ideer og personlige erfaringer gjennom et konkret materiale, det fysiske kunstverket, altså noe subtilt gjennom noe grovt. All kunst er ikke ånd. Det meste er intellektuelle ideer. Åndelige opplevelser kan heller ikke overføres fra et menneske til et annet. Men man kan kanskje peke i retning av det åndelige og stimulere til bevissthet om den. Ideen om det åndelige er synlig og utbredt i vår samtids (populær)kultur. Det åndelige blir her ofte brukt eller framstilt på en ironisk måte eller slik at man gir uttrykk for at det åndelige ikke er reellt men i beste fall uttrykk for en poetisk holdning. Men det åndelige er ikke det samme som det intellektuelle. Det åndelige som fenomen eksisterer som reell erfaring. Det åndelige eksisterer og kan oppleves som egen sfære i verden og ikke bare som en intellektuell idé.
Det nærmeste vi kan komme det åndelige i ren form uttrykt i kunst er kanskje gjennom bevissthet om fravær. Tomheten, fravær av innhold eller sammenheng mellom deler, det utviskete, blanke skaper et vakum som må fylles. Også det vanlige, nøytrale, neddempede krever konstruksjon av et bakgrunnsteppe for at det skal gi mening. Slik kunst har en mangel som ikke gis og en insistering på at løsningen finnes. Ikke som svar på en gåte, men i det virrvar av følelser som utgjør betrakterens bevissthet, en resonnans som ikke kan forklares med ord, men som er en dyp kjærlighet.
Jørund Aase 2007